Hun hadde fått jobben med å restaurere den norske dubben av Finding Nemo til en jubileumsutgave. Men det var ett problem: stemmen til Nemo selv – gutten som skulle være hovedpersonen – var sporløst forsvunnet fra mastertapene.
Anmelderne hyllet det som "genial kunstnerisk beslutning". Barn som så filmen begynte å hviske replikkene selv, og på kinoer over hele Norge kunne man høre et svakt ekko – som av en liten fisk langt, langt nede i dypet – som mumlet: Jeg heter Nemo. nemo norske stemmer
– Hjelp meg å finne hjem, sa stemmen. – Jeg er Nemo. Hun hadde fått jobben med å restaurere den
Det er fint at du vil ha en historie basert på "Nemo norske stemmer". Siden jeg ikke vet nøyaktig hvilken retning du ønsker, har jeg utviklet en liten, original fortelling som leker med ideen om både opphavet til stemmene i den norske dubben av Finding Nemo (Leif Arne Kjerremyr som Marvin? Her er en alternativ vri) og selve ordspillet "Nemo" (latin for "ingen"). Barn som så filmen begynte å hviske replikkene
– Det er som om han aldri eksisterte, mumlet Ella og skrollet gjennom filene. Navnet på den originale norske barneskuespilleren sto ikke lenger i kontraktene. Bare ett kodeord sto igjen i metadataen: Ingen .
Her er historien: Den som ingen hørte
Ella forsto. Nemo på norsk var ikke én stemme. Han var fraværet av stemme. Han var den lille tausheten som gjorde at alle de andre føltes ekte.